Outsourcing snur opp ned på industristatistikk
26.09.2008
AV EGIL SEVEREIDE
- Outsourcing har ført til at mange industriarbeidsplasser er ”overført” til tjenesteytende sektor selv om tjenesten utføres i direkte tilknytning til aktiviteten ved industribedriften, sier avtroppende NHO direktør i Rogaland, Bjørn Stangeland. Han mener statistikken det henvises til ikke fanger opp de strukturelle endringene som har skjedd i næringslivet.
NHO har hyret inn konsulentselskapet Asplan Analyse for å gå industristatistikken nærmere etter i sømmene. Den offisielle SSB-statistikken forteller at industrisysselsettingen i Norge er redusert fra 390.000 til 250.000 personer i perioden 1975 til 2005, altså en nedgang på 35 prosent.
I Rogaland var det 35.000 sysselsatte i industrien ved utgangen av 2006, og det er nedgang på 7 prosent i forhold til i 1975.
Asplans undersøkelse viser at dette er tall som må tas med en stor klype salt. For den fanger ikke opp de strukturelle endringene som har skjedd i næringslivet. Bare fra 2000 til 2006 har sysselsettingen innen det som defineres som ”forretningsmessige tjenesteyting” økt med 5.200 personer.
Hvordan kan det ha seg?
Jo, mange industribedrifter har skilt ut, ”outsourcet”, mange arbeidsosppgaver i denne perioden. Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser med rogalandsbedrifter har Asplan kommet fram til at det er outsourcet mellom 2500 og 3000 arbeidsplasser fra 2000 til 2006. I tillegg er det leid inn et sted mellom 1200 og 1400 sysselsatte fra bemanningsbyråer i samme periode. Privat utleie av arbeidskraft var forbudt fram til år 2000.
På toppen av dette kommer korttidsansatte som anslås til å utgjøre mellom 1600 og 1700 sysselsatte.
Dermed blir nedgang snudd til vekst. Disse tallene summerer seg til mellom 5300 og 6000 sysselsatte og dermed er den faktiske industrisysselsettingen et sted mellom 35.800 og 37.100 personer.
Det vil si en økning på mellom 9.1 og 13.1 prosent. Det er noe ganske annet enn den opprinnelige statistikken, som viste en nedgang på 7 prosent.
Outsourcing defineres som ”en prosess der bedrifter beslutter å selge eller flytte bedriftens eiendeler, mennesker og/eller aktiviteter til en tredjeparts leverandør, som leverer sammensatte tjenester tilbake for en avtalt sum over en avtalt periode”.
Bjørn Stangeland forteller at Asplan-undersøkelsen viser at mange bedrifter ser ut til å prøve seg fram når de skiller ut deler av virksomheten.
- De starter gjerne med å outsource tjenester som loigger fjernt fra bedriftens kjernevirksomhet. Etter hvert som de vinner erfaring, outsources tjenester som ligger tett opp til bedriftens kjernevirksomhet.
Dette samsvarer med funn i en dansk undersøkelse av mindre bedrifter, hvor outsourcing har gått i tre bølger:
- Bølge 1: Rengjøring, vask av arbeidstøy, kantinedrift, bygningsvedlikehold, vakttjeneste, transport og liknende tjenester. Motivasjonen var først og fremst at ledelsen ikke skulle bruke tid på disse aktivitetene.
- Bølge 2: Administrative rutinefunksjoner som regnskap, sekretæroppgaver, drift av IT-systemer. Motivasjon: Ledelsen (bedriften) skal ikke være eksperter på disse områder når man heller kan kjøpe spesialistkunnskap.
- Bølge 3: Rekruttering, utdannelse, salg, markedsføring, produkt- og konseptutvikling. Motivasjon: Løse utviklingsoppgaver som må bygge på tette, strategiske relasjoner mellom leverandør og kunde.
- Ting tyder på at danskene er på god vei inn i den tredje outsourcingsbølgen, sier Bjørn Strangeland og understreker at det er godt samsvar mellom undersøkelsen fra Danmark og Rogaland.
- Vår vurdering av utviklingen er at den strukturendring vi her opplever bidrar til å gi en mer konkurransedyktig industri, større fleksibilitet, bedre flyt av kompetanse mellom industri og tjenesteytende sektor og større fagmiljø for ansatte som utfører tjenestene, sier den avtroppende NHO-direktøren.